top of page

Fra arkivet: GET OUT THERE - Om ensomhet

Denne teksten ble publisert i 2016


Om å deale med ensomhet

Du er ikke alene!

Ensomhet er et tabubelagt tema. I ny og ne fokuseres det på i media, men slik jeg opplever det er dette fortsatt et område som mange velger å holde for seg selv. Å være sosial og å ha en stor omgangskrets er forbundet med status. Og motsatt. Mange beskriver også å føle seg ensomme, til tross for å ha mange venner og bekjente. Kanskje føles det ikke som om noen av disse forholdene egentlig stikker så dypt og nært. Eller at når det virkelig trengs så er det ingen som egentlig er der. Å skjule ensomheten kan kjennes som en enklere utvei enn å innrømme den, for å unngå skamfølelsen som er forbundet med det. En ting er sikkert; ensomhet kan være en tung greie å drasse rundt på.

Jeg kunne ikke skrevet om dette uten å også være ærlig på at dette er et tema i livet mitt. Jeg har opplevd ensomhet både i lengre og kortere perioder. Og jeg kan relatere meg til å ikke være åpen om dette. Ikke en gang for meg selv. Men nå ønsker jeg, som Se & Hør sier det så fint; å ta bladet fra munnen. Hvorfor? Fordi det er så mange der ute som jeg vet vil kjenne seg igjen. Og å vite at en ikke er alene om noe kan være til stor hjelp.

For meg har ensomhetsfølelse i enkelte perioder vært tilstedeværende. Som følge av en del erfaringer gjorde jeg meg opp oppfatninger om andre, og om meg selv. Dette dannet grunnlag for tanker, som ikke nødvendigvis var sanne. Illusjoner. Disse illusjonene påvirket naturalig nok valgene jeg tok. Og valget ble ofte å trekke meg inn og vekk. Dette var basert på dypt frykt for å bli såret, avvist eller forlatt. Å trekke seg vekk skaper en sterk følelse av separasjon. En opplevelse av å stå utenfor, å være annerledes osv. Selvfølgelig er annerledeshet-følelsen ikke noe annet enn en illusjon. Selv om hver og en av oss er totalt unike er vi temmelig like på bunnen. Hverken bedre eller dårligere enn hverandre. Like gode, like verdifulle.

Livet skal leves big time!

Heldigvis begynte jeg å skjønne at jeg egentlig ikke ønsket å stå alene. Jeg vil være en del av et fellesskap. Men det har tatt meg lang tid å ville innrømme denne ensomhetsopplevelsen for meg selv. Så det å skrive om dette i full offentlighet på bloggen er med andre ord et syvmilssteg for meg (gir meg selv en klapp på skulderen..)! Men jeg vet at jeg snakker på vegne av mange, mange. Og det føles bra å vite at noen der ute vil kjenne lettelse over å lese at de ikke står alene i dette. De fleste av oss, med unntak av noen få, er kanskje innom denne følelsen før eller siden i livet? Noen i korte øyeblikk, for andre er det en mer langvarig opplevelse. Når jeg begynte å skjønne at ingenting var galt med meg og at dette er en fullstendig normal opplevelse som de fleste opplever fra tid til annen, kunne jeg begynne å slappe av. Og veien begynte å bli mye bedre. Men selv om dette er noe mange opplever er det en stor grunn til å ta det på alvor. Livet skal ikke trenges å leves i ensomhet. Det er ikke det vi er her for. Livet skal leves, BIG TIME!

Påvirkningskraften på livene våre

En ting jeg har lært er dette: det jeg identifiserer meg med, det får jeg mer av. Dersom jeg forteller meg selv (ofte uten å være klar over at jeg gjør det) at ingen er der for meg, ja da er det sannsynlig at dette manifesterer seg til å være den virkeligheten jeg opplever. Dersom jeg går rundt med en sterk frykt for å bli avvist, uten å være bevisst denne frykten, da vil jeg skape situasjoner der jeg faktisk blir avvist. Selvoppfyllende profeti. Så sterk er faktisk påvirkningskraften vår.

Det fantastiske med påvirkningskraften vår er at vi faktisk har fullt og helt ansvar for eget liv, og at det ikke er noen andre som kan styre om vi er ensom eller ei. Vi er ikke offer for ensomhet. Vi skaper den selv. Det er ingen å skylde på. Derfor er det også oss selv om har ansvaret for å finne veien ut av den.

Stegene ut

Så hvordan finne veien ut? Først og fremst: vit at det er OK! Alle føler seg ensom i blant! Det er absolutt ikke noe galt med deg.

Det første steget er essensielt: bli bevisst, og vær ærlig. Innrøm for deg selv at du føler deg ensom, hvis dette er tilfellet. Vær åpen mot deg selv. Ikke noe bullshit. Tørr å skinne lys på det som kjennes ulekkert. For å få lys inn i et mørkt rom er du nødt til å skru på bryteren. Og kanskje var det ikke så skummelt å gå inn i det mørke rommet. Du dør ikke der inne. Kanskje ser du at det var noen støvdotter og gammelt rask der inne. Kanskje er det tøft å gå inn der og se hva som faktisk befinner seg der, men det er okei. Det går bra. Bare pust i det, og aksepter det du ser der.

Det andre steget er å være villig til forandring. Og ta ansvar for deg selv. Ingen andre kan gjøre jobben for deg.

Steg tre: Observer og identifiser når ensomhetsfølelsen dukker opp. Hva ligger bak? Er det en spesiell hendelse eller historie som startet det? Hvilke konkrete situasjoner er det som trigger denne opplevelsen for akkurat deg? Hvor ligger kjernen i denne opplevelsen for deg?

Steg fire: Ha verktøyene klare når du havner i denne følelsen. Pust. Aksepter. Vær med det. Vær ærlig. Og minn deg selv på ønsket om forandring. At der du er akkurat nå er et godt utgangspunkt for å gå videre, mot et liv med mindre ensomhet.

Også, dette er viktig, nummer fem: begynn å fortell deg selv nye sannheter. ”Det er faktisk noen som er der for meg.”. ”Jeg trives mer og mer i mitt eget selskap, det betyr at andre også kan trives i mitt selskap”. ”Det er veldig mange der ute som har lyst til å bli kjent med meg”.

Og selvfølgelig, nummer seks: oppsøk de menneskene og miljøene der du føler deg velkommen og hjemme. Det er folk der som gjerne vil leke med deg. Go for it. Ikke hold deg inne for å beskytte deg mot å bli avvist eller såret. Du er for fantastisk til det. Du har et liv som skal leves. Se for deg alle drømmescenarioene der du er omgitt av fantastiske venner og mennesker, og hvor du er i dype, nære relasjoner som er akkurat slik du ønsker deg. Og dette vil bli din nye virkelighet. Stol på meg. Og du, husk dette: Du er aldri alene.

En oppsummering:

1. Bli bevisst følelsen av ensomhet, og vær helt ærlig med deg selv. Aksepter.

2. Ta ansvar for situasjonen, vær villig til forandring

3. Observer når følelsen dukker opp. Hvilke situasjoner skjer det?

4. Ha gode verktøy klare (pust. Vær med det. Gi deg selv en klapp på skulderen. Det er OK!)

5. Fortell deg selv nye sannheter ("jeg har faktisk alt som trengs for å være i fantastiske relasjoner". "Jeg har allerede fine folk som vil meg vell i livet mitt".)

6. Oppsøk gode mennesker og miljøer. LEV <3

9 views0 comments

Recent Posts

See All
bottom of page